Syntetiske kuldermedier
Syntetiske kuldemedier er komponenter/stoffer som ikke finnes naturlig i våre omgivelser. Denne type gasser er miljøskadelig, og da typisk relatert til fagbetegnelser som osongasser, drivhushusgasser og miljøgasser. I Norge har denne type gasser mere eller mindre blitt tatt over av naturlige kuldemedier.
Syntetiske kuldemedier er komponenter/stoffer som ikke finnes naturlig i våre omgivelser
Kuldeteknikk
Syntetiske kuldemedier er komponenter/stoffer som ikke finnes naturlig i våre omgivelser. Denne type gasser er miljøskadelig, og da typisk relatert til fagbetegnelser som osongasser, drivhushusgasser og miljøgasser. I Norge har denne type gasser mere eller mindre blitt tatt over av naturlige kuldemedier.
Miljøkrav, avgifter, kombinert med egenskaper, nytte og teknologiutvikling, har bidratt til denne utviklingen. Syntetiske kuldemedier har pr dato en CO2 avgift utregnet ihht gassens GWP verdi.
I Norge er det forbud i kommersiell drift og import av gasser, som har en høyere GWP enn 2500.
GWP står for Global Warming Potential. Det er et mål for hvor mye en drivhusgass bidrar til oppvarming av atmosfæren sammenlignet med karbondioksid (CO2) over en bestemt tidsperiode, som regel 100 år. GWP-verdier brukes til å regne om utslipp av forskjellige klimagasser til CO2-ekvivalenter for å sammenligne deres klimaeffekt. Samt til å avgiftsberegning.
Avgiften pr 1000GWP i Norge er pr dato 2025 pr kg. Som eksempel er avgiften for 1 kg av følgende gasser:
R410a = 1,924 GWP x kr 1405 = Kr 2 703
R513A = 0,572 GWP x kr 1405 = Kr 804
R32 = 0,677 GWP x kr 1405 = Kr 951
https://www.isovator.no/gasser-og-avfall/kuldemedier/kalkulator-og-statlige-satser/
Innen kuldeteknikken er det mange kuldemedier som er lovlig i salg, men trenden er at medier med lav GWP erstatter dem med høy GWP osv.. Da med enten å blande inn Hydrokarbongaser eller HFO gasser, som begge har lav, lavere eller «ingen» CO2-ekvivalent.
Utvalg av syntetiske gasser som normalt omsettes i Norge i større volum.
R134a, R32, R410a, R407C, R448, R452 og R454 og R513a
HFO( 1234Ze og 1234Yf) Lav GWP medie.
Bruk og håndtering av alle dem gassene her er regulert ihht F-gass forordningen. https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/internasjonalt/eu-regelverk/eu-regelverkliste/eu-regelverk/?id=32024R0573
Dem forskjellige kuldemediene har alle sine spesielle egenskaper da rundt fordeler/ulemper til sitt formål. Av syntetiske gasser i dag er nok volumet størst for R32 og HFO, men alle gasser har en nedadgående kurve pga den naturlige fremgangen til naturlige kuldemedier.
Selv om HFO gassene er minimal miljøskadelig målt i GWP pga ekstremt kort nedbrytningstid, er den sett på som en negativ gass. Da grunnet PFAS https://en.wikipedia.org/wiki/PFAS
Gasser som får innblanding av HFO og hydrokarboner får en økt risiko for brennbarhet og økte HMS krav.. Dette medfører at veldig mange blandingsgasser kommer inn under en risikoklasse A2L, som igjen betyr samme krav som Hydrokarboner(A3). Slike gasser kan både være giftig, kvelende, brannfarlig og eksplosjonsfarlig. Dette medfører at slike anlegg har strenge krav til design, produksjon, installasjon, sikkerhetsrutiner og vedlikehold. Dette medføre også krav rundt bygg og oppstillingssteder for slike installasjoner, da typisk regulert ihht anleggets fyllingsmengde av gitt type kuldemedie.
